Vi er en rettsstat

Helt siden 22. juli har ymse grup­per dis­ku­tert det norske straffe­ni­vået og fore­gre­pet dom­stols­be­hand­lin­gen av masse­mor­de­rens sak. Dette er beten­ke­lig fordi straffe­sa­ken ikke ver­se­rer for domstolen/-e ennå, eller at det fore­lig­ger en dom. I til­legg er det flere grup­per i det norske sam­fun­net, som har en helt annen poli­tisk agenda enn retts­sta­ten, som nå kob­ler seg på og vil endre den norske retts­pleien — på vesent­lige punk­ter.  Skjerm­bilde: Dag­bla­det.

Les videre

Hitler var gal, men…

Det er nes­ten uvir­ke­lig å lese hvor­dan de kon­ser­va­tive i poli­tik­ken skjel­ver etter at 77 men­nes­ker ble mas­sa­krert av en gjer­nings­mann 22. juli 2011 i Oslo og på Utøya. Radio­kom­men­ta­tor Glenn Beck, som er blant Tea Party-bevegselsens popu­lære medie­per­soner, har mis­for­stått kapi­talt når han samme­lik­ner AUF med Hitlerjugend.  Skjermbilde: Dag­bla­det.

Les videre

Vanvittig massakre, ingen terror!

Det mest ufat­te­lige i Nor­ges­his­to­rien har hendt. En mann har gått amok og drept 93 76 77 men­nes­ker i to for­skjel­lige aksjo­ner 22. juli 2011. Norsk his­to­rie vil aldri bli den samme igjen. Men dette kan umu­lig rubri­se­res som ter­ror, mer som en gal manns verk — så ufat­te­lig dette enn er. (Skjerm­bilde: Bild Zei­tung)

Les videre

Farvel til sladder og politisk ukultur

Kri­sen etter avlyt­ting– og hack­ingskan­da­len i bri­tiske News of The World (NOWT) rei­ser en rekke spørs­mål, ikke bare de som knyt­tes til tid­li­gere redak­tør And­rew Coul­son. Han fun­gerte som presse­sjef for stats­mi­nis­ter David Came­ron i Stor­bri­tan­nia fram til 21. januar i år, kort tid før poli­tiet satte igang gransk­nin­ger av avi­sen. Rupert Mur­d­ochs avis­im­pe­rium skjel­ver! Skjerm­bilde: Aften­pos­tens artik­kel om siste utgave av NOWT.

Les videre

Mens to mennesker gifter seg i London

står nes­ten hele den vest­lige ver­den stille. Dette er tide­nes medies­hys­teri, men hvem kan klandre mediene? De er i like stor grad som alle andre opp­tatt av å se og bli sett. Det var ikke så ille i 1981, for 30 år siden, da moren og faren til Wil­liam ble gift. Da mente vi også at det var rett så ille, rik­tig nok. Skjerm­bilde: For­si­den av The Indi­pen­dent mens bryl­lu­pet pågår.

Les videre

Mye vil ha mere

og Fan­den vil ha flere, heter det seg i et norsk ord­tak. Igjen er det dis­ku­sjon om nord­menns ølkra­ner. Arbei­der­par­tiet (Ap) har vært en like sterk aktør for å strupe kon­su­met som Kris­te­lig Folke­parti (KrF). Ikke nå len­ger, etter at stats­råd Anne Grethe Strøm-Erichsen mener skjen­ke­ti­dene bør inn­skren­kes i kom­mu­nene. Inter­es­sant, med tanke på hvem som mener fyll er mest for­kas­te­lig, reint moralsk. Skjerm­bilde: Dag­bla­det.

Les videre

Selvskudd med napalm

Det er sjel­dent man ser et bedre eksem­pel på at visse rygg­marks­re­flek­ser sit­ter der de skal, syttien år etter at Norge ble okku­pert av nazis­tene. Makan til arro­ganse skal en lete lenge etter, når man for­sø­ker seg med en slik demon­stra­sjon som Natio­nal Defense League (NDL) prøvde seg på — på sel­veste 9. april 2011. Hel­dig­vis holdt anti­ra­sis­ter sin egen demon­stra­sjon et annet sted, slik at det nes­ten gikk lyd­løst for seg på Kon­tra­skjæ­ret i Oslo. Skjerm­bilde: Dag­bla­det

Les videre

Datalagringsdirektivet, nettlesere og sosiale medier

[tube]http://www.youtube.com/watch?v=0QRO3gKj3qw[/tube]

Micro­soft lan­serte nylig Inter­net Explo­rer (IE) 9. Sam­ti­dig har Micro­soft star­tet ned­tel­lin­gen til den evige digi­tale død over IE6. Og bakom syn­ger Data­lag­rings­di­rek­ti­vet (DLD) på første ver­set i vår digi­tale hverdag.

Micro­soft har ven­tet for lenge og gjort for lite til at kata­stro­fen er uunn­gåe­lig. For alle oss som en gang i tiden var glade i Nets­cape, ser at IE går den samme his­to­rien i møte. Til mar­ke­dets store over­ras­kelse er det Google som kan­skje blir «det sorte hul­let» i kam­pen om nett­le­serne — for­uten at Twit­ter og Face­book fore­lø­pig ikke er blitt for nær­gå­ende, i følge dem selv.

Les videre

Barn av regnbuen

På 1970-tallet sang Lille­bjørn Nil­sen om «barn av regn­buen». Det var et sam­funn så å si hel­hvitt og uten rase­dis­kri­mi­ne­ring. Vi lærte om slave­han­del og rase­opp­tøyer i USA, der langt de fleste tenkte at dette var inmari dår­lig gjort mot andre men­nes­ker — bare fordi de hadde en annen hud­farge, kom fra andre kon­ti­nen­ter, osv. Sei­nere fikk vi Ste­ven Spiel­bergs Holo­caust (1978) og Tysk­lands indu­stri­elle utryd­delse av jødene. Sær­lig de unge var harm­dir­rende ufor­stå­ende til at et av ver­dens fremste kul­tur­na­sjo­ner hen­falt til denne typen bar­bari og rasisme. Det er ikke mer enn tretti-førti år siden ver­den var en umu­lig skrue for for­stå­el­sen av alt uten­for det sosial­de­mo­kra­tiske para­di­set i Norge. (Skjerm­bilde: Dag­bla­det 29. novem­ber 2010)

Les videre