Farvel til sladder og politisk ukultur

Kri­sen etter avlyt­ting– og hack­ingskan­da­len i bri­tiske News of The World (NOWT) rei­ser en rekke spørs­mål, ikke bare de som knyt­tes til tid­li­gere redak­tør And­rew Coul­son. Han fun­gerte som presse­sjef for stats­mi­nis­ter David Came­ron i Stor­bri­tan­nia fram til 21. januar i år, kort tid før poli­tiet satte igang gransk­nin­ger av avi­sen. Rupert Mur­d­ochs avis­im­pe­rium skjel­ver! Skjerm­bilde: Aften­pos­tens artik­kel om siste utgave av NOWT.

Les videre

Mens to mennesker gifter seg i London

står nes­ten hele den vest­lige ver­den stille. Dette er tide­nes medies­hys­teri, men hvem kan klandre mediene? De er i like stor grad som alle andre opp­tatt av å se og bli sett. Det var ikke så ille i 1981, for 30 år siden, da moren og faren til Wil­liam ble gift. Da mente vi også at det var rett så ille, rik­tig nok. Skjerm­bilde: For­si­den av The Indi­pen­dent mens bryl­lu­pet pågår.

Les videre

Mye vil ha mere

og Fan­den vil ha flere, heter det seg i et norsk ord­tak. Igjen er det dis­ku­sjon om nord­menns ølkra­ner. Arbei­der­par­tiet (Ap) har vært en like sterk aktør for å strupe kon­su­met som Kris­te­lig Folke­parti (KrF). Ikke nå len­ger, etter at stats­råd Anne Grethe Strøm-Erichsen mener skjen­ke­ti­dene bør inn­skren­kes i kom­mu­nene. Inter­es­sant, med tanke på hvem som mener fyll er mest for­kas­te­lig, reint moralsk. Skjerm­bilde: Dag­bla­det.

Les videre

På den andre siden av jorda

3. april 2011 arres­terte kine­siske myn­dig­he­ter Ai Weiwei. Siden har man fått kon­kre­ti­sert anklage­punk­tene fra Kina, som i ster­kere grad enn mange andre land fryk­ter de rys­tende til­stan­der blant ara­bere. Det er selv­sagt spred­nings­ef­fek­ten som har hard­net kine­ser­nes poli­tiske linje — ikke minst etter at Liu Xia­obo fikk Nobels freds­pris i fjor, før han for­svant fra jor­dens overflate.

De to sakene er illust­re­rende, der­som man hol­der argu­men­ta­sjo­nen for hvor­dan kri­tik­ken av oppo­si­sjo­nen hol­des levende. De viser med all kraft at det kine­siske kom­mu­nist­par­tiet er gått tomt for argu­men­ter. Skjerm­bilde: Frank­fur­ter Allgemeine

Les videre

Selvskudd med napalm

Det er sjel­dent man ser et bedre eksem­pel på at visse rygg­marks­re­flek­ser sit­ter der de skal, syttien år etter at Norge ble okku­pert av nazis­tene. Makan til arro­ganse skal en lete lenge etter, når man for­sø­ker seg med en slik demon­stra­sjon som Natio­nal Defense League (NDL) prøvde seg på — på sel­veste 9. april 2011. Hel­dig­vis holdt anti­ra­sis­ter sin egen demon­stra­sjon et annet sted, slik at det nes­ten gikk lyd­løst for seg på Kon­tra­skjæ­ret i Oslo. Skjerm­bilde: Dag­bla­det

Les videre

Datalagringsdirektivet, nettlesere og sosiale medier

[tube]http://www.youtube.com/watch?v=0QRO3gKj3qw[/tube]

Micro­soft lan­serte nylig Inter­net Explo­rer (IE) 9. Sam­ti­dig har Micro­soft star­tet ned­tel­lin­gen til den evige digi­tale død over IE6. Og bakom syn­ger Data­lag­rings­di­rek­ti­vet (DLD) på første ver­set i vår digi­tale hverdag.

Micro­soft har ven­tet for lenge og gjort for lite til at kata­stro­fen er uunn­gåe­lig. For alle oss som en gang i tiden var glade i Nets­cape, ser at IE går den samme his­to­rien i møte. Til mar­ke­dets store over­ras­kelse er det Google som kan­skje blir «det sorte hul­let» i kam­pen om nett­le­serne — for­uten at Twit­ter og Face­book fore­lø­pig ikke er blitt for nær­gå­ende, i følge dem selv.

Les videre

Hurra! Vi er på vingene!!!

Bom­bar­de­men­tet av Libya har pågått en ukes tid, nes­ten uten at de lovte seks F16-jagerflyene fra Norge har kom­met på vin­gene. Alle­rede mens man trom­met sam­men bakke­mann­ska­per, orga­ni­serte logis­tikk, og pra­tet varmt om ens frem­me­lige og død­brin­gende evner — var en aldri sovende medie­vir­ke­lig­het i Norge ute­luk­kende opp­tatt av én eneste ting: Hvor raskt kom­mer våre jager­fly vin­gene? Det var som om det gjaldt å få bom­bet dik­ta­tor Muam­mar al-Gadafi til­bake til telt­li­vet i ørke­nen hur­tigst mulig. Og aller helst med ild­kraft fra Norge, naturligvis. (Skjermbilde: VG)

Les videre

Idioti har ingen grenser

Det er ingen gren­ser for hva visse men­nes­ker kan få seg til å si. En slik til­dra­gelse er blant annet dem som hard­nak­ket hev­der at utryd­del­sen av jøder under den andre ver­dens­krig ikke fant sted. Altså det vi i dag omta­ler som holo­caust. (Skjerm­bilde: Dag­bla­det)

Dette er ikke bare flaut for den enkelte. Dette er ikke annet enn men­neske­for­akt av ver­ste merke. Idioti er gre­ker­nes defi­ni­sjon par exel­lence på en slik grunn­leg­gende uvi­ten­het, der­som en fast­hol­der at seks mil­lio­ner jøder, tre mil­lio­ner poli­tiske oppo­nen­ter, kunst­nere, homo­sek­su­elle, funk­sjons­hem­mede, osv. ikke ble utryd­det i Nazi-Tysklands dødsleire.

Les videre

Barn av regnbuen

På 1970-tallet sang Lille­bjørn Nil­sen om «barn av regn­buen». Det var et sam­funn så å si hel­hvitt og uten rase­dis­kri­mi­ne­ring. Vi lærte om slave­han­del og rase­opp­tøyer i USA, der langt de fleste tenkte at dette var inmari dår­lig gjort mot andre men­nes­ker — bare fordi de hadde en annen hud­farge, kom fra andre kon­ti­nen­ter, osv. Sei­nere fikk vi Ste­ven Spiel­bergs Holo­caust (1978) og Tysk­lands indu­stri­elle utryd­delse av jødene. Sær­lig de unge var harm­dir­rende ufor­stå­ende til at et av ver­dens fremste kul­tur­na­sjo­ner hen­falt til denne typen bar­bari og rasisme. Det er ikke mer enn tretti-førti år siden ver­den var en umu­lig skrue for for­stå­el­sen av alt uten­for det sosial­de­mo­kra­tiske para­di­set i Norge. (Skjerm­bilde: Dag­bla­det 29. novem­ber 2010)

Les videre