Helseminister Anne Grethe Strøm-Erichsen legger fram nye røyke-restriksjoner på løpende bånd. Siste sprell fra Helsedepartementet er at det skal innføres bevillingsordning for tobakkssalg og forbud mot salg av tipakninger. Går det som hun vil, som nær sagt er blitt hørt i ti av ti saker, så er dette vedtatt med det første. Spørsmålet er bare om dette hjelper? Skjermbilde: Dagbladet
Siden Røykeloven ble vedtatt i 1988, har vi skritt for skritt gått i retning av forskrifer, regler og kampanjer som snart nærmer seg hysteriske tilstander. Det er bare ett eneste område som man foreløpig ikke har våget: Forby røyking i arbeidstiden og i private hjem! Vel, det er de som blir varme om bringa — hvis man nevner småbarnshjem og røyking i arbeidstiden. Selv statsråden ivret for dette på nyhetssendinger i går kveld!
Regelkåte helsebyråkrater
Det er et par år siden man fikk forbud mot å ha tobakksvarer framme på salgsstedene. I samme åndedrag snakket man om å forby røyking på gitte offentlige steder, så som leskur for busser og liknende, i tillegg til at det er totalforbud mot all røyking i alle offentlige rom.
Røykerne jages fra alle kanter. Siden nyttår har vi fått såkalte kampanjer mot røyking, der vi til nå har sett beksvarte tjærelunger samt en hovedåre til hjernen, som er tettet av en fettkul, og som kan medføre slag for den det gjelder.
Ikke ett eneste sted blir vi opplyst om at livsstilsykdommer kan være litt mer enn bare sigaretter. Gadd vite hvordan lavkarbo-folket får på pukkelen om tjue år, dersom denne moralismen får fortsette side om side med en vettløs slankekur?
Det er helt ålreit å være motstander av tobakksrøyk. Det er helt greit å innføre restriksjoner som medfører bedre inne– og uteklima for flere enn røykerne selv. Men når det nå rettes inn mot røykerne på et personlig plan, da snakker vi om forfølgelse.
La gå at bevillingsordningen ble fjernet på 1980-tallet. Før dette frisleppet, som var begrunnet i at offentlig sektor skulle slankes og trimmes til å gjøre mer samfunnsnyttige oppgaver enn å passé på at butikkinnehavere hadde et salgsbrev, så er vi nå tilbake til Arbeiderpartiets (Ap) sanne ansikt: Unyttig byråkratisering med null resultater, annet enn en offentlig sektor som strutter av inkonsekvens.
I mellomtiden innrømmer statsråden på nyhetene i går kveld at målet er å få til et forbud mot røyking i arbeidstiden. Det kalles på effektivt norsk et yrkesforbud for tobakksrøykerne. Selv ikke kriminelle er utsatt for noe annet enn det motsatte: Jobbtrening! For hva mener man med et forbud i arbeidstiden — hvis det ikke etterfølges av sanksjoner og tiltak?
Uten at jeg har sett noen konkrete forslag til regler, så undres jeg imidlertid om ikke dette bryter med grunnleggende menneskeretter? Da snakker vi adresse Menneskerettsdomstolen i Strasbourg og muligens Helsingforskomiteen, dersom vi snakker yrkesforbud. Hvor klokt er i så fall det etter fjorårets mest elleville nyhet om at knøttelandet Norge ikke hadde smør til folket?
Og sist men ikke minst: Hvorfor blir det ikke et totalforbud mot alt salg og konsum av tobakk i Norge? Noe annet mål kan denne fanatismen ikke ha, all den tid det ene forslaget etter det verre blir sendt ut på høring og vedtatt.
Lovverket som et allmennpreventivt mål er nå forlatt til fordel for en fascistoid forfølgelse av individer som røyker. For hvordan skal man håndheve forbudet mot smugrøyking i arbeidstiden? Tystere som fotfølger en sølle lunsjmedarbeider med en rullings på spasertur? Regelrette politimyndigheter? Ja, det må være tillatt å spørre — før galskapen antar konkrete former, også.
Da snakker vi om helt andre og potente størrelser i politikken. Vi er i ferd med å få en tenkning i Helsedepartementet som er direkte usunn. Politisk meget usunn, vel å merke!
Og muligens kan nikotinvrakene sette sin lit til at det er Stortingsvalg til neste år. Slik forslagene lanseres nå, er det åpenbart at man har alt for god tid til å administrere desperate tiltak enn å framelske demokratisk kultur. De borgerlige står beredvillige og heltent for oppgaven, for øvrig. Deres første mål er å slanke bort (les: si opp, omplassere og omorganisere) de som sitter der og diller nå. Gadd vite hvem som mister jobbene først, helsebyråkratene eller smugrøykende arbeidere???
Det er riktig nok en evig «sannhet» at statsråder kommer og går mens byråkratiet består. Vel, helt til statsministeren heter Erna Solberg i 2013, kanskje?
Og hvor ble det forresten av fjorårets uttalte mål om mer åpenhet og demokrati i samfunnet? Det blir hult og nær sagt paranoid når miljøfartsgrenser ikke lar seg håndheve mens man ufortrødent innfører regler som stenger en gruppe ute fra alle offentlige rom — sågar fra sine yrkeskarrierer…
Smugrøykende dilettantisme
De yngste kjøper tipakninger. Røykere som har sluttet — de kjøper tipakninger til fest og atspredelse. Tipakningen er og har vært alt annet enn røykernes førstevalg. I Norge er røykeren i gjennomgående grad en bruker av rulletobakk som røyker hjemme, i hvert fall etter at Røykeloven sendte nikotinvrakene dit enn ut på gata. De sørger ikke dersom tipakningen blir historie.
Blant nikotinvrakene kalles tipakningene derimot smugrøykerpakninger. Og det må være her forbudet skal spilles inn. Dette skal forhindre smugrøykingen ved at man tror forbrukerne ikke får råd til, ikke tar seg råd til eller ikke ser seg tjent med å kjøpe så mange sigaretter. Ære være Helsedepartementet for dette, men er det virkelig her slaget om røykerne skal stå?
Faktisk er min erfaring slik at røykerne som har sluttet, er de som minst liker nikotinsvins klyngetun. Ikke et vondt ord om at røykerne er blitt klumpet sammen i grupper, slik at jo flere nikotinvrak — desto større røykskyer foran store offentlige bygg, uterom, osv. Nei, det er greit å bli tildelt plass og utpekt som samfunnsfiende, men jeg vil ha meg frabedt at de som sliter med sitt nikotinsug — de gjør meg som røyker til sitt problem.
For det er tidligere røykere som kommer hutrende — enten for å bomme en røyk, eller som skreller plasten av en tipakning. Hvis de da ikke jobber i Helsedepartementet og vil forby alt det om frister dem i hverdagen… Nåja, spilleautomater bør vi saktens forby, så fremt de ikke er satt ut av Norsk Tipping (les:Staten)!
For skal jeg med hånda på hjertet mene noe om et forbud mot å røyke på uterestauranter, så finner jeg langt flere argumenter for å endre byrommenes luftkvalitet enn de stadig færre røykerne. En fortausrestaurant har altså lovforbud mot røykere idag mens de ikke har et eneste tiltak mot eksos. Nåde den idioten som innfører restriksjoner mot biler i dette landet. Da våkner langt mer potente grupper, til tross for at jeg vedder et helt årskonsum med sigaretter på at en bil forsurer mer og langt farligere enn alle nikotinvrakene på stedet.
Med dagens dieselpurker som spyr partikler med skitt utover maten, tror jeg faktisk at tobakksrøyk er det minste problemet. Tungmetaller og giftige partikler stiger som kjent ikke til himmels. Kanskje det er den dritten som har steget til hodene på regelkåte byråkrater i stedet?!?
Oppnåelige mål eller én umulig oppgave
I dag er det under 20% av den voksne befolkningen som røyker daglig. Det er en halvering på 30 år! Og statistikken har år for år innskrenket nikotinvrakene fra en majoritet for 50 år siden til en stinkende minoritet utendørs. Det eneste som mangler er at røykere blir drevet i klynger inn på tog og sendt i konsentrasjonsleirer.
Ja, det var sågar en overlege ved Sentralsykehuset i Akershus som i fullt alvor drømte om å opprette konsentrasjonsleirer for røykere på Finnskogen. Den samme overlegen innrømmet til rungende lattersalver på TV at han hadde fotfulgt røykende sykepleiere helt inn på kvinnetoalettet. Det var et sted han etter mange arbeidsmiljøbestemmelser ikke hadde adgang!
Det blir ikke annet enn dilettantisme for røykere uten sigaretter å forby tipakningene. Dette er like velment som å innføre forbud mot vinlotteri fordi noen kolleger har alkoholproblemer. Problemet fordufter ikke, uansett hvor mange lover og restriksjoner man kan oppvise i Helsedepartementet.
Derimot er det blitt såpass restriktivt å røyke i dette samfunnet at noen bør stoppe opp og spørre hvilke mål man har satt seg. Snakker vi om nulltoleranse for tobakk eller minst mulig konsum? Det er en avgjørende forskjell mellom disse to målene. Selv autoriteter på å gjøre Norge røykfritt advarer mot den utviklingen vi bivåner nå. Noen kloke hoder mener til og med at arbeidet mot å gjøre Norge røykfritt kan bli satt tilbake.
Nulltoleransen ser ut til å ri Helsedepartementet mens målet alltid har vært at færrest mulig røyker daglig. Med skam å melde er det bare ett eneste tiltak som aldri blir nevnt men som effektivt ville avslørt moralismen: Forbud mot alt salg og konsum av tobakk i Norge. Det hadde vært realt, det!
Skritt for skritt nærmer vi oss vendepunktet for når det blir spennende å være nikotinslave. Spørsmålet er bare hvor festlig det blir med nordmenn som får politisk røykeasyl i utlandet?
En ting er imidlertid sikkert at jeg slutter ikke å røyke når tipakningene blir borte! Jeg slutter den dagen aviser trykker min nekrolog. For som en av Norges fremste røyke-eksperter, Karl Erik Lund, så treffsikkert har påpekt, så er vi nå kanskje nede på det antallet som ikke kan slutte.
Personlig ønsker jeg null rekruttering til tobakkslavene. Jeg håper å dø som en av de siste dinosaurene i dette århundret. Røykfritt blir imidlertid samfunnet aldri. Selv hasj, marihuana, morfin, amfetamin og heroin røykes — til etterretning for de som ikke visste at selv dagens forbudte narkotiske stoffer kan nyttes på samme måte…
