Det er på tide at noen snart das­ker leder Janne Kris­ti­an­sen i Poli­ti­ets sik­ker­hets­tje­nes­ten (PST) på hans­ken! Fra 22. juli og fram til dag er det gått fra vondt til verre. Snart er Lund­kom­mi­sjo­nen kun et fagert minne… Skjerm­bilde: VG

Flere enn meg har påpekt at nord­menns poli­tiske dyd ble sprengt etter 22. juli 2011. PSTs leder, Janne Kris­ti­an­sen, sprengte imid­ler­tid lyd­mu­ren, da hun ganske fri­mo­dig hev­det at «selv ikke Stasi (DDRs fryk­tede sik­ker­hets­po­liti, min anm.) ville avdek­ket Anders Behring Brei­vik». Dette antok jeg at Kris­ti­an­sen i litt mindre tab­lo­ide ven­din­ger ville jus­tert grun­dig på et sei­nere tids­punkt. I ste­det vil hun i hvert fall ha seg fra­bedt at andre kik­ker PST i kor­tene og grans­ker dem. Og det skal slett ikke henge på dem at det smalt i Regjeringskvartalet…

Hørt dette før? Natur­lig­vis! Fak­tisk hvert eneste år som det spør­res fra Riks­re­vi­sjo­nen om mot­tatte pen­ger og ope­ra­tiv kapa­si­tet, m.m. Før Ber­lin­mu­rens fall var det deri­mot tyst som i gra­ven. Med rette omtalte vi dem som hysj-politiet!!!

Det er denne for­ti­den vi er lukt på vei inn i, der­som Kris­ti­an­sen får det som hun vil.

Makta ter seg

Eksemp­lets makt er som kjent det beste. Det lig­ger ikke mer enn enn 15 år til­bake i Lund­kom­mi­sjo­nen. Det ble en rys­tende og knu­sende kri­tikk av PSTs for­lø­pere i Over­våk­nings­po­li­tiet og Poli­ti­ets over­våk­nings­tje­neste (POT). Her ble det poli­tiske sam­rø­ret med Arbei­der­par­tiet (Ap) etter den andre ver­dens­krig grun­dig kjent og dokumentert.

Før vi kom til denne erkjen­nel­sen, var det ikke reint få gransk­nin­ger som Ap selv hadde gjen­nom­ført — både av seg selv og mak­tens irr­gan­ger - uten at man fant noe kri­tikk­ver­dig som helst. Høyre kas­tet seg til sist frust­rert inn og for­langte at alle for­hold kom på bor­det, slik at Lund­kom­mi­sjo­nens rap­port ble gjort all­ment kjent. Ap. kjem­pet inn­bitt til det siste for at rap­por­ten bare kunne leses av Stor­tin­gets kon­troll– og kon­sti­tu­sjons­ko­mite, alter­na­tivt alle stor­tings­re­pre­sen­tan­tene. Det ble en kost­bar affære fordi sta­ten måtte til og med utbe­tale erstat­nin­ger til ofrene!

I kjøl­van­net av Lund­kom­mi­sjo­nen fikk vi en rede­fi­ne­ring av sta­tens behov for rikets sik­ker­het. De tid­li­gere grå emi­nen­ser i Over­vå­kings­po­li­tiet ble først til POT, for sei­nere å bli omdan­net til dagens PST. Spion­li­vets myt­hos ble byrå­kra­ti­sert, da man sprengte åpne dører etter Ber­lin­mu­rens fall. Det vil si inn­til makta igjen opp­fant seg selv på 2000-tallet.

Etter Tvil­ling­tår­ne­nes fall i 2001 var det mange som lurte på hvor det ble av kon­spi­ra­sjo­nene, spio­nene, skur­kene og  - ikke minst — hel­tene. Siden har ikke ver­den gjort annet enn å mane spø­kel­ser på høy­lys dag, for å si det fortegnet.

Kors­tog og krusedull

Etter 22. juli ble det langt mer kon­kret inn­hold i kri­tik­ken av det rela­ti­vi­serte sam­fun­net, ifølge de kon­ser­va­ti­ves intel­lek­tu­elle. Det fikk være gren­ser for hvor menings­løst naiv «fri­he­tens for­post» egent­lig hadde utvik­let seg. Nei, opp alle jor­dens kristne, og la gevæ­rene gjalle ved Jeri­kos murer.

For hva annet var egent­lig dette reto­riske poen­get til George W. Bush, da han ende­lig fikk lang­pas­nin­gen fra al-Qaida, til å innta Bag­dad — uten at vi kjente suget etter å få «tur­bantu­l­lin­ge­nes» skjegg i post­kassa. Sak­tens ville vi ikke ta dem ved hor­nene, engang — da han grun­dig freu­di­ansk omtalte løgn­ak­tig­he­ten som korstog!!!

Nei, det måtte en av våre egne til, for at PST øynet røyk­sig­na­lene av sin egen til­stede­væ­relse i det norske sam­fun­net. For var vi ikke så dund­rende uhel­dige at det var en lys­lug­get rak­ker­fant, med used­van­lig lite sosial potte­tre­ning, som gikk hen og desta­bi­li­serte hele samfunnet.

Først da våk­net det norske fol­ket, i følge dem selv.

Men se om ikke de mil­li­ard­sluk av sik­ker­hets­til­tak, «hands on» på alt som var av sam­funns­øde­leg­gende kref­ter under tur­ban og suppe­kjøk­ken på Grøn­land, skulle grans­kes og fot­føl­ges uten at det stø­tet caps eller som­mer­hatt på Eids­volds plass, takk! Joda. Det var til­bake­tog i pen­de­len, når sein­som­mer­ens etterpå­klok­skap ble til en fan­den­i­voldsk tanke:

- Mon det er en lite char­mant dame der opp ved Lutvann???

Navle­be­sku­el­ser blir aldri granskning

Det PST egent­lig ber om nå, det er at de får holde på i fred og ufor­dra­ge­lig­het uten Stor­tin­gets «våkne» øyne i nak­ken. Kall det gjerne EOS-utvalget, eller fan­dens olde­mor, som skal holde disse men­nes­kene i øra, men det blir gjerne med tan­ken når Stor­tin­get egent­lig bare kjen­ner jus­tis­mi­nis­te­ren. Når de til enhver tid sit­tende minis­tere er mest opp­tatt av seg selv og fram­tre­den i ymse medi­ers lys, slik at de sku­rer for egne sitte­plas­ser enn å trygge sam­fun­net — ja, da blir det selv­opp­fyl­lende pro­fe­tier om egen arbeids­inn­sats som vi får. Eller et påkrav til jus­tis­minste­ren om «nye» lover til å regu­lere det man i utgangs­punk­tet ikke har klart eller fått til fra før.

Nå har vi siden 22. juli i år ikke hørt annet enn at dette mil­li­ard­slu­ket som For­sva­ret, politi og myn­dig­he­te­nes sik­ker­hets­til­tak vit­ter­lig er, så er de like­vel under­fi­nan­siert, for magert satt opp eller mang­ler de nød­ven­dige grep (les: nye lover) for å møte fram­ti­dens sik­ker­hets­krav. Javel. Man vil ha mer pen­ger til å ansette flere, som i neste runde skal ha mer utstyr og «nye» lover for å møte fram­tida. Og slik løper de rundt og biter seg i halen, hver gang stor­sam­fun­net spør dem om «hvor de befant seg da det smalt…»

Men hvor det ble det av all den såkalte for­bed­rin­gen, når det ved hvert bidige bud­sjettår fram­stil­les slik (rett før de inn­le­dende bud­sjett­kon­fe­ran­ser) at man vil ha nye run­der om pen­ger, per­so­nell og pen­sjons­be­hold­ning — de tre store P’er i norsk for­valt­ning — i til­legg til lov­na­dene fra ifjor? Vel, de er like til­stede­væ­rende som at man ber om gransk­nin­ger, som de ikke vil rette seg etter fordi de er gjemt bak «nye» lover om sik­ker­hets­til­tak, osv.

Der­for ble dette slik som vi i øye­blik­ket ser at mediene har opp­da­get: Pla­ner for til­tak og hand­ling under slik gitte hand­lin­ger — ja, de lå inn­e­låst i sje­fens hvelv mens ved­kom­mende vel­tet seg i valg­fles­ket fra ifjor.

- Mon det burde inn­fø­res tje­neste­plikt for uføre med mindre utbe­talt enn 2G? De er de eneste som ikke har øonomi til å for­late fedre­lan­det, og som i følge valg­fors­kere er mer opp­tatt av slikt enn noen annen gruppe i samfunnet.

Men en ting skal de ha: Sik­ker­hets­til­ta­kene har gjort det dund­rende utri­ve­lig å for­late dette lan­det, også. På Char­ter­moen står sik­ker­hets­fol­kene, de store bud­sjett­vin­nerne i ti sam­fulle år, og sno­ker gjen­nom hver mut­ter og skrue til nevro­ki­rur­ge­nes pris, for mitt ved­kom­mende. Den såkalte sik­ker­hets­kon­trol­len, som ute­luk­kende er til besvær for alle, og som til dags dato har fun­net en fri­sør på Oslo øst­kant (hydro­gen­per­ok­syd bru­kes blant annet av dem)…

Res­ten er bare for­ban­net dikt og even­tyr, og ikke minst til skam og skade for sam­fun­net. Imens rus­ter det opp­rin­ne­lig politi­ve­se­net opp lan­det over, der de for­dun­ster i regio­ner — slik at det ikke er ei politilue å opp­drive så langt godt­folks øyne eller Spe­sial­en­he­ten for politi­sa­ker kan skue. Se der er det et for­valt­nings­om­råde for PST om ikke alt for lenge. Vi andre har alle­rede tatt tem­pen på uve­se­net i TV2s nye og para­no­ide terror-serie, der plot’et er å spotte hel­tens dunkle side i Home­land (2011)!

Ikke minst blir det sann­syn­lig­vis slik: Med denne omta­len blir sik­kert på meldt den «nye» lista til PST. Ja, para­dok­salt nok den samme som jeg ganske sik­kert var opp­ført i forut for Ber­lin­mu­rens fall. Som all­tid er det aller skum­leste man gjør i dette lan­det å tenke sjøl…