men du skal likevel vite at… — var en frase jeg overhørte i en telefonsamtale til meg, for litt siden.
Slik har man lært å kurtisere på såkalte Callsenter. Det er et ny-ord for oppringningsentraler der en skal selge et eller annet produkt. Det vil si at telefonreklame og –salg ble et for belastet uttrykk på 1990-tallet (da vi også hadde en finanskrise, slik som nå). Derfor måtte det til med ny-ord, i god Orwellsk ånd!
Det nye nå er at måten en henvender seg til folk på, skal skjule det egentlige motivet. Jeg er ikke det minste glad i slike telefoner. Jeg har til og med registrert meg mot slik reklame. Likevel er det med slikt, som med muggsopp og fluer; en må simpelthen vente at det kommer en ny vri — som skal orme seg utenom gamle restriksjoner og begrensninger gitt i lovtekster.
Slik er derfor svaret nå blitt endret, dersom jeg starter med å si Nei! til folk — til dem som ringer fra etelleranna-firma. Da respekterer man svaret, altså — men: jeg skal likevel vite at + frasen om dette etelleranna-firmaet. Den nye kurtisen består i at jeg kan lese mer om dette på Internett. Slik en eller annen kanskje leser dette, også. Men jeg ringer ikke og plager folk for det…
Romanen 1984 er i ferd med å bli et oppslagsverk for de nye krumspringene. Spørsmålet er om George Orwell skrev om framtiden, eller forholdt seg dypt samfunnskritisk og ironiserte over samtid? Min tolkning etter mange års grubling, er at Orwell var sanntidsironisk. Ikke minst etter å ha opplevd hvordan merkantilismen (alt kan selges, må vite) ormer og vrir seg til stadig flere forretningsområder. (Det siste ordet var forresten et såkalt ny-ord på 1990-tallet, men kan kanskje ha vært brukt tidligere). Eller som George Bernhard Shaw skrev at Hegel hadde rett, historien lærer oss at mennesket ikke lærer noen ting av historien.
Brønnøysundregistrene tilbyr privatpersoner å registrere seg mot telefonsalg. Dette kom i stand nettopp på bakgrunn av praksis. Folk fikk telefoner i tide og utide, og passet fortreffelig inn med at mobiltelefonene ble allemannseie. Da fikk selskapene til overmål to telefonnumre til å plage vettet av folk. Og selvsagt var det noen som gikk for langt. Da kom lovregulering, etc.
Bakgrunnen for at noen slipper igjennom dette filteret, er at jeg har registrert dette nettstedet i Norge. Det skjedde i går. I dag har fluene, eller muggsoppen — alt ettersom — fått fart på seg. Det er som rett før tordenvær, når fluene biter…
Djevelen bor som kjent i detaljene. Det skal til en hver tid være mulig å omgå en lovtekst. Hvis den blir for detaljert, mister vi oversikten. Eller at lovteksten blir så omstendelig eller inkonsekvent, til at den kanskje virker mot sin hensikt, til og med.
Derfor regner jeg med at det skal bli et svare liv med telefoner framover. Jeg sitter litt mellom barken og veden. Det er tenkt at jeg skal rigge til med annonser på dette nettstedet, bare jeg får dette implementert. Vi snakker ikke om formidable inntekter, men det er ikke ment å være noen stor inntektskilde. Snarere et tilleggsgode, eller bittelite overskudd.
Men telefonsalg er ike som all annen reklame. Den er ubedt. Det er ikke en aktiv handling fra min side, som gjør at jeg eksponeres for reklame. Jeg kan ikke velge bort min iboende høflighet, bare fordi folkene som ringer og vil selge meg noe. Det er mennesker bak oppringningen, ikke sant?
Jeg liker dårlig å hevne meg på en tredjepart, uavhengig om det er en person som tjener til livets opphold på telefonsalg, eller ikke. Det er kun når jeg direkte havner i verbalt slagsmål at jeg bruker kjeft. Denne formen forrykker den balansen. Men vi får se…
Prinsipielt skulle det vel ehller vært slik at bekreftet at de vil ha telefonselgere på tråden. Da tror jeg imidlertid at bransjen fort ville meldt seg hos NAV.
